IMG_5587 (1)

Når kelimtepper møter den nordiske stilen

Det er noe helt eget med gamle kelimtepper. De bærer med seg historier, håndverk og tid – og samtidig har de en evne til å gli sømløst inn i moderne, nordiske hjem. Spesielt nå, når jeg har fått inn et helt unikt, gammelt kelimteppe i løperform, blir dette ekstra tydelig. Kelimen på bildet er akkurat kommet i netttbutikken http://Bohemliv.no. Den heter Antique Tropez og er i størrelsen 194 x 74 cm.

Dette teppet er noe for seg selv. Fargene er bleket av tid og bruk, i myke, lyse nyanser som nesten gir en silkeaktig følelse – uten at det er silke. Det er nettopp dette som gjør det så spesielt: det dempede uttrykket, den rolige patinaen og den levende overflaten som bare ekte håndvevde tepper får gjennom et langt liv.

I den nordiske stilen, og særlig i den klassiske hyttestilen med malmfuru, oppstår det en vakker balanse når man tilfører tekstiler med historie. Malmfuruens varme, gyldne toner møter kelimens støvede, nesten solblekede farger – og sammen skaper de en lun og avslappet atmosfære. Et slikt teppe trenger ikke å rope for å bli lagt merke til. Det ligger der, som en naturlig del av rommet, og gir dybde og karakter.

En løper er dessuten perfekt til hytta. Den kan legges i en gang, langs kjøkkenbenken eller ved sengen – steder hvor man ønsker noe mykt under føttene, men også noe som tåler bruk. Gamle kelimer er nettopp laget for å brukes. De er slitesterke, praktiske og samtidig fulle av sjel.

Det fine med disse teppene er også hvordan de spiller sammen med det enkle og rene uttrykket vi ofte søker i nordiske hjem. Der nye tekstiler kan føles flate eller perfekte, tilfører en gammel kelim liv. Små variasjoner i veven, spor etter tid og bruk – alt dette gir rommet en følelse av ektehet.

For meg er dette essensen av Bohemliv: å finne det som allerede har levd et liv, og gi det en ny plass i våre hjem. Og akkurat dette teppet – lyst, mykt i uttrykket og fullt av historie – er et nydelig eksempel på hvordan det gamle og det nordiske ikke bare passer sammen, men løfter hverandre.

Kanskje er det nettopp på hytta, omgitt av natur og ro, at slike skatter får skinne aller mest.