Der bor jeg med mann og barn og en bamse av en hund. Da vi flyttet inn i huset vårt, som da var en hytte for snart 25 år siden, hadde vi utedo og badekar på terrassen. Alt vi eide av møbler hadde vi arvet av familie og venner, deriblant to kelimtepper. Vi elsket bohemtilværelsen på Nesodden!

Ting og møbler ble etterhvert byttet ut, men de to teppene ble liggende. Jeg ble aldri lei av å se på dem. Jeg syns de var så harmoniske, eventyraktige og vakre, og dessuten holdt de seg så godt både i farge og kvalitet.

Etterhvert lærte jeg meg litt om historen bak denne brukskunsten som kelim er, og jeg begynte å interessere meg for veveteknikken som blir brukt for å lage teppene. Jeg har også lært om teppenes bruksområder gjennom tidene, hvordan de har blitt brukt som dekke på gulvet i nomadetelt, på veggen for å stenge solen ute i byene og som bønnetepper. Men ikke minst er jeg rørt over kjærligheten og følelsene som ligger til grunn i hvert teppes tilblivelse.  

Å eie et kelimteppe er en glede. Du har noe som er helt unikt og som har med seg en historie. På noen tepper kan man se svake bruksspor etter et levd liv, for meg er dette noe av sjarmen med kelim, men alle teppene er reparert av teppemakere, renset og klar til bruk.